Stanislav Grof sier at psykedelika kan gjøre det samme for psykisk helse som mikroskopet gjorde for biologien eller teleskopet gjorde for astronomien. Jeg undersøker dette i samtale med filosofiprofessor Ole Martin Moen. Da LSD ble først oppdaget på 1940-tallet, virket det som om forskere stod på trappene til en psykologisk revolusjon. Psykedeliske stoffer var uhyre potente og det kunne virke som om de åpnet for ny innsikt i bevissthetens dype mysterier. Samtidig kunne de ha helbredende effekt på en rekke psykiske plager og avhjelpe rusmisbruk. Men på 1960-tallet oppstod det sterke krefter som ville tvinge hippie-bølgen i kne, og dermed ble mye av forskningen på LSD tatt med i fallet, og siden ble det mer eller mindre forbudt. I de siste årene har imidlertid arbeidet og interessen for psykedeliske preparater fått en slags renessanse, og man begynner å utforske det fantastiske potensialet for LSD, psilocybin, DMT, MDMA osv. på nytt. Er det mulig at disse stoffene kan forbedre menneskers psykiske helse på dramatisk vis? Kan de fungere som en portåpner til en helt ny form for bevissthet? Det er nettopp denne typen spørsmål jeg drøfter med Ole Martin Moen i episode 104 og 105 på min podcast SinnSyn