Som psykolog gjør jeg jobben min fordi mennesker interesserer meg. Det er kanskje avleggs å snakke om at man er kallet til et bestemt yrke, eller at man gjør jobben sin fordi den er meningsfull, men jeg opplever det. Imidlertid jobber jeg i et system som tviler på min integriteten. Systemet mistenker at mennesker vil gjøre så lite som mulig og tjene så mye som mulig, og derfor må de holde oppsyn med hva de foretar seg, evaluere dem, måle dem og stille krav til effektivitet, og effektiviteten må dokumenteres. På grunn av denne mistilliten bruker jeg nesten halvparten av min tid på meningsløse arbeidsoppgaver. Tidvis bruker jeg mer tid på å dokumentere hva jeg har gjort, enn å gjøre det jeg kan. Det er sinnsykt! På kontoret gjør jeg oppgaver som ligner på arbeid, men som egentlig ikke flytter noe som helst i den virkelige verden, men likevel må gjennomføres for at helsebyråkrater kan akkumulere måltall de kan putte inn i excel-ark som skal dokumentere kvalitet. Jeg er dritlei av New Public Management og mangel på tillit i offentlig sektor, det påfører meg meniningsløshets-stress, og jeg har utagert mine synspunkter i episode 107, 124 og 127 på min podcast SinnSyn