Mennesker orienterer seg etter tanker og følelser, og nyanserte tanker gjør bevegelsene våre litt mer komplisert, mens ensporede verdensanskuelser forenkler tilværelsen og deler den opp i rett og galt, godt eller ondt, venn eller fiende. Denne typen dikotomier gjør det lettere å orientere seg, men verden er sjelden så svart/hvitt. Vi oppnår en slags orden i kaoset ved å forholde oss skråsikkert til egne perspektiver, men prisen vi betaler er dårlig oppløsning på bildene vi har av oss selv, andre mennesker og verden for øvrig. Flere nyanser gjør fiendebildene mer kompliserte, noe som aktiverer følelser av motstridende valør, noe som i neste omgang anstifter en tvil der vi tidligere var skråsikre. Det er vanskelig å ta avgjørelser og føle seg trygg på gyngende grunn, og derfor er mennesker tiltrukket av ensporede konspirasjonsteoretiske forklaringer.

Noen er skråsikre fordi de har gjort hundrevis av timer med reseach, men de har gjort det på internett. De har trålet nettet for informasjon, men algoritmene har sørget for at de kun finner stoff som understøtter det de tror fra før. Det er som å gå til et bibliotek med en korrupt bibliotekar som kun viser deg én type litteratur. Du leser og leser, men utvider ikke horisonten. Hør mer i episode 28 på SinnSyns mentale Helsetudioe (Premium)