Undertrykkelse av følelser og impulser over lengre tid kan føre til en rekke psykiske symptomer som kan påvirke en persons mentale helse betydelig. Sigmund Freud introduserte begrepet "fortrengning", hvor ubevisste prosesser undertrykker uakseptable tanker og følelser. Selv om dette kan være en midlertidig løsning, kan langvarig undertrykkelse føre til alvorlige konsekvenser.

Hør hele videoforedraget her: https://www.sinnsyn.no/alle-leksjoner-kurs/i/76586453/utmattelse-vs-livskraft

Angst er en vanlig reaksjon på undertrykkelse av følelser. Når følelser som sinne, tristhet eller frykt ikke får utløp, kan de manifestere seg som vedvarende bekymringer og nervøsitet. Kroppen forblir i en konstant beredskapstilstand, noe som kan føre til symptomer som hjertebank, svette og søvnløshet (American Psychological Association, 2013).

Depresjon kan også oppstå som et resultat av undertrykte følelser. Når man konstant unngår å håndtere vanskelige følelser, kan det føre til en følelse av håpløshet og verdiløshet. Depresjon er ofte preget av vedvarende tristhet, tap av interesse for aktiviteter, og mangel på energi (Beck, 1967).

Fysiske symptomer som hodepine, muskelsmerter og fordøyelsesproblemer kan være psykosomatiske manifestasjoner av langvarig emosjonell undertrykkelse. Kroppen kan reagere på de undertrykte følelsene ved å utvikle fysiske plager, noe som ytterligere kompliserer personens helse (Suls & Howren, 2012).

Aggresjon kan også være en konsekvens av undertrykte følelser. Følelser som sinne og frustrasjon som ikke uttrykkes, kan bygge seg opp over tid og til slutt eksplodere i form av verbale eller fysiske utbrudd. Dette kan skade relasjoner og føre til ytterligere psykisk stress (Tafrate et al., 2002).

Langvarig undertrykkelse av følelser kan også påvirke ens selvbilde og føre til lav selvfølelse. Å konstant ignorere egne behov og følelser kan skape en følelse av fremmedgjøring fra ens egen identitet og ønsker (Rogers, 1961).

Det er viktig å anerkjenne og bearbeide følelser på en sunn måte for å unngå disse negative konsekvensene. Terapi, mindfulness og emosjonell bevissthet kan være effektive verktøy for å lære å uttrykke og håndtere følelser på en konstruktiv måte.

#MentalHelse #FølelsesmessigRegulering #PsykiskHelse #Angst #Depresjon #Selvbevissthet #EmosjonellHelse #Terapi

Referanser:

American Psychological Association. (2013). "The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders" (5th ed.).

Beck, A. T. (1967). "Depression: Clinical, Experimental, and Theoretical Aspects».

Rogers, C. R. (1961). "On Becoming a Person: A Therapist's View of Psychotherapy».

Suls, J., & Howren, M. B. (2012). "Symptoms of anxiety and depression and their treatment". Annals of Behavioral Medicine, 44(2), 139-152.

Tafrate, R. C., Kassinove, H., & Dundin, L. (2002). "Anger episodes in high- and low-trait-anger community adults". Journal of Clinical Psychology, 58(12), 1573-1590.