Forholdet mellom økonomisk situasjon og psykisk helse har lenge vært et sentralt tema innen psykologi, sosiologi og folkehelseforskning. Det er velkjent at økonomiske vanskeligheter kan påvirke mental helse negativt, og at fattigdom, lav inntekt og økonomisk usikkerhet ofte er knyttet til en økt risiko for psykiske lidelser. Samtidig ser vi hvordan psykiske helseproblemer kan påvirke individers økonomiske situasjon og redusere evnen til økonomisk livsførsel, noe som skaper en ond sirkel mellom fattigdom og mental uhelse.

Økonomiske konjunkturer og psykisk helse

Økonomiske konjunkturer, det vil si endringer i økonomisk vekst og nedgang, har en direkte sammenheng med forekomsten av psykiske helseproblemer. Flere studier har påvist at økonomiske nedgangstider, som under finanskrisen i 2008, ofte ledsages av en økning i forekomsten av depresjon, angst, og andre psykiske lidelser. Denne sammenhengen kan forklares på flere måter.

For det første fører økonomiske kriser ofte til arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet. Tap av jobb kan resultere i en svekket følelse av egenverd og selvrespekt, noe som øker risikoen for depresjon. Studier viser at arbeidsledighet kan ha både kortsiktige og langsiktige negative effekter på psykisk helse. Clark, Georgellis, og Sanfey (2001) fant at selv etter at en person har kommet tilbake i arbeid, kan de psykiske helseproblemene knyttet til arbeidsledighet vedvare i lang tid.

En studie av McInerney, Mellor og Nicholas (2013) fant at under økonomiske nedgangstider er det en signifikant økning i selvmordsrater, spesielt blant menn i yrkesaktiv alder. Dette skyldes trolig at menn ofte opplever press om å være økonomisk ansvarlige og forsørgere, noe som kan føre til en dyp følelse av skam og utilstrekkelighet ved tap av arbeid.

Fattigdom og psykiske lidelser

Fattigdom har en sterk sammenheng med psykiske helseplager. Personer som lever i fattigdom har ofte høyere forekomst av psykiske lidelser som depresjon, angst og rusproblematikk. Det finnes flere psykologiske og sosiale mekanismer som kan forklare denne sammenhengen.

Stress og psykisk helse

En av de mest åpenbare forklaringene på sammenhengen mellom fattigdom og psykisk helse er det kroniske stresset som følger med å leve i økonomisk usikkerhet. Lazarus og Folkman (1984) har utviklet en teori om stress og mestring som kan belyse dette. Fattigdom innebærer ofte konstant bekymring for å dekke grunnleggende behov som mat, bolig, og helsehjelp. Denne typen stress er ofte vedvarende, noe som over tid kan føre til utbrenthet, angst og depresjon. Det økonomiske stresset kan også svekke individets evne til å mestre andre livsutfordringer.

Sosial eksklusjon og skam

Fattigdom er ofte forbundet med sosial eksklusjon, noe som forverrer psykisk helse. Pierre Bourdieu (1986) hevdet at økonomisk kapital påvirker individets sosiale kapital, det vil si deres tilgang på nettverk og ressurser. Mangel på økonomiske midler kan føre til isolasjon, skam og en svekket følelse av tilhørighet. Forskning viser at opplevelsen av sosial eksklusjon og stigma kan være en sterk kilde til psykisk uhelse (Wilkinson & Pickett, 2010). De som lever i fattigdom kan ofte føle seg marginaliserte og utenfor samfunnets "normale" sosiale fellesskap, noe som forsterker opplevelsen av mindreverdighet og psykiske plager.

Økonomiske ulikheter og folkehelse

Wilkinson og Pickett (2010) argumenterer for at økonomisk ulikhet, mer enn absolutt fattigdom, er en sterk prediktor for psykisk helse på samfunnsnivå. Deres forskning viser at i land med stor økonomisk ulikhet, som USA og Storbritannia, er det en høyere forekomst av psykiske lidelser, vold, og sosiale problemer, sammenlignet med mer egalitære samfunn som de nordiske landene. Dette kan forklares ved at økonomisk ulikhet skaper et klima av konkurranse, usikkerhet og sosial sammenligning, som igjen fører til en svekket psykisk helse. Denne sammenhengen kan forklares gjennom sosial dominans-teori, som antyder at økende ulikhet intensiverer hierarkiske strukturer, noe som kan skape mer stress og psykisk belastning blant de som befinner seg nederst i den sosiale rangstigen (Pratto, Sidanius & Levin, 2006).

Psykologiske mekanismer og fattigdom

Et viktig spørsmål er hvordan fattigdom påvirker psykologiske mekanismer. Forskning av Mani et al. (2013) viser at fattigdom påvirker kognitive ressurser negativt. Personer som lever i fattigdom har en tendens til å ha mindre kognitiv kapasitet til å håndtere andre problemer i livet, da deres energi og oppmerksomhet er bundet til å dekke grunnleggende behov. Dette kan føre til dårligere beslutningstaking og en svekket evne til å planlegge for fremtiden, noe som igjen kan forverre den økonomiske situasjonen. Her ser vi en selvforsterkende prosess hvor fattigdom bidrar til psykisk uhelse, som igjen forverrer fattigdom.

Selvmord og økonomiske forhold

Selvmord er en kompleks handling som påvirkes av flere faktorer, inkludert psykisk helse, sosiale forhold, og økonomi. Flere studier har vist en klar sammenheng mellom økonomiske nedgangstider og økte selvmordsrater. I tillegg til studien av McInerney et al. (2013), fant Chang et al. (2013) at selvmordsraten i Europa økte markant under finanskrisen. Økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet kan føre til tap av håp og fremtidsutsikter, noe som er kjente risikofaktorer for selvmord.

Det er også verdt å nevne at selvmordsrater ofte er høyere i samfunn med store økonomiske ulikheter, noe som understøtter Wilkinson og Picketts (2010) funn om de psykologiske konsekvensene av sosial ulikhet.

Intervensjoner og tiltak

For å adressere sammenhengen mellom økonomisk stress og psykisk helse er det viktig med samfunnsrettede tiltak som reduserer fattigdom og økonomisk usikkerhet. Økt sosial sikkerhet, tilgang på jobbtrening og økonomisk støtte for de mest sårbare gruppene kan bidra til å redusere de negative effektene av økonomisk stress på psykisk helse. Samtidig kan bedre tilgang til mental helsehjelp være avgjørende for å hjelpe de som sliter med psykiske plager som følge av økonomiske vanskeligheter.

Avslutning

Forholdet mellom økonomi og psykisk helse er en kompleks, men tydelig sammenheng. Fattigdom, økonomisk usikkerhet, og økonomiske nedgangstider er alle faktorer som kan føre til økt forekomst av psykiske lidelser og selvmord. Psykologiske mekanismer som stress, sosial eksklusjon, og redusert kognitiv kapasitet spiller en sentral rolle i denne dynamikken. Økonomiske og sosiale intervensjoner er avgjørende for å bryte denne onde sirkelen og forbedre den psykiske helsen blant de som er mest utsatt.

Referanser

• Bourdieu, P. (1986). The forms of capital. In J. G. Richardson (Ed.), Handbook of theory and research for the sociology of education (pp. 241–258). Greenwood.
• Chang, S. S., Stuckler, D., Yip, P., & Gunnell, D. (2013). Impact of 2008 global economic crisis on suicide: Time trend study in 54 countries. BMJ, 347, f5239.
• Clark, A. E., Georgellis, Y., & Sanfey, P. (2001). Scarring: The psychological impact of past unemployment. Economica, 68(270), 221-241.
• Lazarus, R. S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. Springer.
• Mani, A., Mullainathan, S., Shafir, E., & Zhao, J. (2013). Poverty impedes cognitive function. Science, 341(6149), 976-980.
• McInerney, M., Mellor, J. M., & Nicholas, L. H. (2013). Recession depression: Mental health effects of the 2008 stock market crash. Journal of Health Economics, 32(6), 1090-1104.

Forholdet mellom økonomi og psykisk helse er en sammenheng som har vært studert inngående innenfor psykologi, sosiologi og folkehelse. Økonomiske utfordringer kan ha en direkte negativ innvirkning på den psykiske helsen, noe som viser seg i økt risiko for depresjon, angst og stress. Samtidig kan det å ha dårlig psykisk helse også gjøre det vanskeligere å håndtere økonomiske utfordringer, noe som skaper en selvforsterkende negativ spiral. Som vi har sett i den første delen av denne artikkelen, finnes det klare sammenhenger mellom økonomiske konjunkturer, fattigdom og økt forekomst av psykiske helseplager. Men hva kan du gjøre dersom du opplever at økonomiske vansker går utover din mentale helse?

Håndtering av økonomiske vansker: Tiltak for å beskytte psykisk helse

Dersom du befinner deg i en situasjon der økonomiske utfordringer påvirker din psykiske helse, er det viktig å iverksette tiltak for å beskytte ditt mentale velvære samtidig som du forbedrer den økonomiske situasjonen. Det finnes både psykologiske og økonomiske tilnærminger som kan være til hjelp.

1. Reduksjon av økonomisk stress gjennom sparetiltak

En av de viktigste måtene å redusere økonomisk stress på er gjennom bevisst håndtering av egen økonomi. Dette kan inkludere konkrete sparetiltak som hjelper deg med å få bedre kontroll over utgiftene dine. Sparetiltak kan blant annet innebære:

1. Sett opp et budsjett: Å få oversikt over inntekter og utgifter kan være det første skrittet for å få tilbake følelsen av kontroll. Et godt budsjett gir en struktur som kan dempe følelsen av økonomisk kaos. Ved å følge et budsjett kan man også identifisere hvor det er mulig å kutte kostnader.
2. Redusere daglige utgifter: Selv små endringer i hverdagsutgifter kan gi stor avkastning over tid. Dette kan inkludere alt fra å lage mat hjemme i stedet for å spise ute, til å redusere bruken av strøm og vann.
3. Matbudsjett: Et konkret matbudsjett kan hjelpe deg å planlegge innkjøp og unngå impulskjøp. Ved å planlegge ukens måltider på forhånd og handle kun det du trenger, kan du redusere matutgiftene betraktelig.

​Denne typen sosioøkonomiske tiltak kan virke enkel, men de har ofte en betydelig innvirkning på følelsen av kontroll og mestring, noe som er avgjørende for å redusere stress og psykisk belastning. Lazarus og Folkman (1984) påpeker i sin teori om mestring at individers følelse av kontroll over situasjonen er avgjørende for deres evne til å håndtere stress.

2. Sosial støtte og rådgivning

I tillegg til individuelle tiltak er det viktig å søke hjelp fra støtteapparatet rundt deg. Her kan sosialarbeidere og rådgivere være viktige støttespillere, da de har spesialkompetanse på å veilede folk i økonomisk sårbare situasjoner. En sosionomisk tilnærming til økonomiske problemer innebærer ikke bare å fokusere på praktiske løsninger som budsjett og sparetiltak, men også å ta hensyn til de psykologiske og sosiale faktorene som påvirker hvordan man håndterer økonomiske utfordringer.

Sosialarbeidere har lang erfaring med å jobbe med mennesker i økonomisk krise, og deres tilnærming inkluderer ofte hjelp til å navigere i offentlige støtteordninger, veiledning om gjeldsrådgivning og hjelp til å sette opp langsiktige økonomiske planer.

AI-drevet støtte gjennom SinnSyn-appen

I dag finnes det teknologiske løsninger som kan hjelpe mennesker i økonomiske vanskeligheter med å få den støtten de trenger. I denne sammenhengen er SinnSyn-appen nå utstyrt med en AI sosionom

En av de mest innovative funksjonene i SinnSyn-appen er den AI-drevne sosionomen, som opererer gjennom et API til ChatGPT. Denne AI-sosionomen er skapt for å hjelpe brukere som sliter økonomisk ved å tilby meningsfulle samtaler og praktisk veiledning om økonomiske tiltak. AI-sosionomen kan blant annet:

• Gi råd om sparetiltak: Basert på brukerens økonomiske situasjon, kan AI-sosionomen foreslå konkrete måter å redusere utgifter på. Dette kan inkludere forslag til hvordan man kan redusere daglige kostnader, finne rimeligere alternativer for nødvendigheter, eller få bedre kontroll over matbudsjettet.
• Sette opp budsjett: Ved hjelp av AI-sosionomen kan brukeren få veiledning til å sette opp et personlig budsjett. Dette inkluderer å få oversikt over inntekter, utgifter, gjeld og nødvendige innsparinger.
• Matbudsjett og kostnadseffektiv handling: Brukerne kan få hjelp til å planlegge matbudsjett, med forslag til hvordan man kan handle smartere, redusere matkostnader og minimere svinn.
• Veiledning om offentlige støtteordninger: AI-sosionomen kan også hjelpe brukere med å forstå hvilke offentlige støtteordninger som er tilgjengelige for dem, slik som bostøtte, sosialhjelp eller annen økonomisk støtte, og hvordan de kan søke om disse.

Ved å kombinere psykologisk innsikt med sosionomiske tiltak, blir SinnSyn-appen et viktig verktøy for de som opplever at økonomiske utfordringer påvirker deres mentale helse. Appen gir brukeren muligheten til å ta kontroll over både økonomien og egen psykiske helse, og tilbyr et lavterskeltilbud til de som kanskje ikke har tilgang til profesjonell rådgivning på annet vis.

Veien videre: Hvordan kombinere økonomisk rådgivning og mental helse

Det å håndtere økonomiske utfordringer handler ikke bare om praktiske tiltak som budsjettering og sparetiltak, men også om å ivareta den psykiske helsen. Forskning viser at når man opplever stress knyttet til økonomi, er det viktig å jobbe med både den mentale og den økonomiske situasjonen samtidig (Mani et al., 2013). Ved å benytte seg av digitale verktøy som SinnSyn-appen, som integrerer AI-baserte råd om både økonomi og mental helse, kan brukere få en helhetlig tilnærming til sine utfordringer.

Dette er viktig for å unngå at økonomiske problemer blir en byrde som forsterker psykiske helseplager. I stedet kan man ved hjelp av teknologiske verktøy som AI-sosionomen i SinnSyn få den veiledningen man trenger for å bryte den onde sirkelen mellom dårlig økonomi og dårlig psykisk helse. Teknologiske løsninger kan dermed spille en avgjørende rolle i å gjøre hjelp mer tilgjengelig for de som trenger det, samtidig som de fremmer psykisk helse gjennom strukturert rådgivning og støtte.

Avslutning

Forholdet mellom økonomi og psykisk helse er komplekst, men samtidig tydelig. Fattigdom, økonomisk usikkerhet og gjeld kan alle føre til psykiske helseproblemer som depresjon, angst og stress. Samtidig finnes det tiltak som kan hjelpe. Sparetiltak, budsjettering og rådgivning kan være avgjørende for å redusere økonomisk stress og bedre den psykiske helsen. Med moderne teknologi, som SinnSyn-appen og den AI-drevne sosionomen, kan man få både økonomisk og mental støtte i én plattform.

Dette viser hvordan innovativ teknologi kan kombinere psykologisk og sosioøkonomisk veiledning for å gi en helhetlig tilnærming til både økonomiske og mentale helseutfordringer.

Referanser

• Bourdieu, P. (1986). The forms of capital. In J. G. Richardson (Ed.), Handbook of theory and research for the sociology of education (pp. 241–258). Greenwood.
• Chang, S. S., Stuckler, D., Yip, P., & Gunnell, D. (2013). Impact of 2008 global economic crisis on suicide: Time trend study in 54 countries. BMJ, 347, f5239.
• Clark, A. E., Georgellis, Y., & Sanfey, P. (2001). Scarring: The psychological impact of past unemployment. Economica, 68(270), 221-241.
• Lazarus, R. S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. Springer.
• Mani, A., Mullainathan, S., Shafir, E., & Zhao, J. (2013). Poverty impedes cognitive function. Science, 341(6149), 976-980.