Tenkning som en trenbar ferdighet – Perspektiver fra Edward de Bono

Tenkning er ofte tatt for gitt. Vi tenker kontinuerlig, men sjelden reflekterer vi over hvordan vi tenker eller om vi kan forbedre vår evne til å tenke. Edward de Bono, en av de mest innflytelsesrike tenkerne innenfor kreativitet og kognitiv strategi, argumenterer for at tenkning er en ferdighet som kan og bør trenes. Han skiller mellom kritisk og kreativ tenkning og introduserer konsepter som lateral tenkning, parallell tenkning og de seks tenkehattene for å styrke vår mentale fleksibilitet. Hvis vi aksepterer at tenkning er en trenbar ferdighet, blir det tydelig at dårlig tenkning kan være en form for mentalt handicap som begrenser vår evne til å forstå, tilpasse oss og finne løsninger i møte med livets utfordringer.

Tenkning og psykisk helse

Evnen til å tenke godt er avgjørende for psykisk helse. Mange psykiske lidelser er preget av rigide tankeprosesser, der individet har vanskelig for å endre perspektiv eller vurdere alternative forklaringer på sine erfaringer. For eksempel er depresjon ofte knyttet til en tendens til å tolke verden gjennom et negativt kognitivt filter, noe Aaron Beck beskrev i sin kognitive modell for depresjon. På lignende vis ser vi at angst ofte er drevet av katastrofetenkning og overdreven bekymring for fremtiden. Hvis tenkning er en trenbar ferdighet, kan vi også tenke oss at dårlig tenkning – fastlåste, destruktive eller snevre tankemønstre – bidrar til psykisk lidelse.

De Bono foreslår at mental fleksibilitet og evnen til å skifte perspektiv kan styrke vår psykologiske motstandskraft. Ved å trene oss selv i å tenke lateralt, dvs. å finne ukonvensjonelle løsninger og se problemer fra nye vinkler, kan vi lettere navigere gjennom utfordringer uten å bli overveldet av negative emosjoner. Tenkningens kvalitet påvirker altså hvordan vi opplever og reagerer på livet, og dermed også vår psykiske helse.

Ensporet tenkning som mentalt handicap

Mange mennesker antar at tenkning er noe vi alle gjør intuitivt, uten behov for bevisst trening. Dette kan føre til at vi utvikler vanemessige tankemønstre som begrenser oss. De Bono peker på at tradisjonell logisk tenkning ofte er lineær og kritisk, men mangler fleksibilitet. Hvis vi ikke trener oss på å tenke kreativt, kan vi bli fanget i ensporede tankemønstre som gjør oss sårbare for kognitive skjevheter, rigide holdninger og destruktive emosjoner.

I psykoterapi ser vi ofte hvordan mennesker sitter fast i destruktive tankesirkler. Grubling, negativ attribusjon og fatalistiske verdensbilder kan fungere som mentale tvangstrøyer. Hvis vi forstår ensporet tenkning som en form for mentalt handicap, kan vi også se hvordan mental fleksibilitet og kreativitet kan fungere som en vei ut av fastlåste mønstre.

Mental fleksibilitet og de Bonos tenkeverktøy

De Bono foreslår ulike teknikker for å trene opp tenkningens fleksibilitet. Blant disse er:

• Lateral tenkning: Evnen til å finne nye løsninger ved å bryte med konvensjonelle tankebaner.
• Parallell tenkning: En strategi for å unngå fastlåste debatter og heller utforske flere perspektiver samtidig.
• De seks tenkehattene: En metode for å skille ulike tankemoduser og tvinge oss selv til å skifte perspektiv systematisk.

De seks tenkehattene inkluderer:

1. Den hvite hatten: Fokus på fakta og objektiv informasjon.
2. Den røde hatten: Intuisjon og emosjonelle reaksjoner.
3. Den svarte hatten: Kritisk vurdering av risikoer og problemer.
4. Den gule hatten: Positiv tenkning, muligheter og løsninger.
5. Den grønne hatten: Kreativitet og alternative ideer.
6. Den blå hatten: Overordnet styring av tankeprosessen.

Ved å bruke denne metoden bevisst, kan vi unngå å la en enkelt tankemodus dominere vår tenkning. Dette er spesielt viktig når vi har en tendens til å falle inn i destruktiv grubling.

Faren ved å bli fanget i den svarte hatten

Den svarte tenkehatten er nyttig når vi evaluerer risiko og vurderer svakheter, men hvis vi blir sittende fast i denne modusen, kan vi utvikle et pessimistisk og håpløst perspektiv. Mennesker som sliter med depresjon, har ofte en overaktiv svart hatt og en underutviklet gul og grønn hatt. De ser primært problemer og risikofaktorer, men har vanskelig for å se løsninger eller alternative muligheter.

For å motvirke dette kan vi trene oss på å bruke den gule hatten mer aktivt – ved å bevisst søke etter positive muligheter og løsninger, samt den grønne hatten for å utforske nye ideer. Dette er en form for kognitiv trening som kan hjelpe oss ut av mentale blindveier og forbedre vår evne til å håndtere livets utfordringer på en mer konstruktiv måte.

Å trene på tenkning

Edward de Bono viser oss at tenkning ikke bare er en passiv prosess, men en ferdighet vi kan utvikle. Ved å trene oss selv i mental fleksibilitet og kreativitet, kan vi unngå fastlåste tankemønstre som bidrar til psykisk lidelse. Gjennom metoder som lateral tenkning og de seks tenkehattene kan vi forbedre vår evne til å navigere gjennom komplekse situasjoner og styrke vår psykiske motstandskraft. Hvis vi ser på tenkning som en trenbar ferdighet, kan vi aktivt arbeide for å skape en mer åpen, løsningsorientert og fleksibel mentalitet – til fordel for både oss selv og menneskene rundt oss.

Geopolitisk angst – Når verdens kaos preger vårt indre liv

Det er vinterferie i februar 2025, men i stedet for å være til stede i øyeblikket, preges jeg av en konstant uro. Tankene mine forsvinner vekk fra omgivelsene og inn i en mørk spiral av bekymringer. Det føles som om verden er satt på hodet. Donald Trump er tilbake i Det Hvite Hus, og med det ser det ut til at sannhet, tillit og stabilitet er skjøvet til side for kynisme, løgn og manipulering. Geopolitisk angst, en følelse av eksistensiell uro for verdens utvikling, har tatt et solid grep om meg.

Hva er geopolitisk angst?

Geopolitisk angst er en dyptgående følelse av uro og frykt knyttet til verdens politiske og sosiale utvikling. Det handler om følelsen av å være maktesløs i møte med globale krefter som virker ukontrollerbare. Denne formen for angst oppstår ofte i perioder med store samfunnsendringer, der stabiliteten som vi har tatt for gitt, plutselig virker truet. Det er en angst som skiller seg fra personlig angst, fordi den er knyttet til det kollektive – til verdens tilstand, internasjonale konflikter og den skjøre balansen mellom makter som kan påvirke våre liv på fundamentale måter.

I dagens verden er det mange faktorer som bidrar til denne følelsen av usikkerhet:

• Donald Trumps nye presidentperiode – en politikk preget av uforutsigbarhet, polarisering og en forakt for demokratiske institusjoner.
• Putins fortsatte maktspill – Russlands geopolitiske manøvreringer, fra krigen i Ukraina til økende allianser med autoritære regimer.
• Kinas fremmarsj – en stadig sterkere posisjon på den globale scenen, med en kombinasjon av økonomisk ekspansjon og strammere kontroll over befolkningen.
• Gaza-konflikten – en eskalerende humanitær krise med globale implikasjoner og en polariserende effekt på verdenssamfunnet.
• Ytre høyre-bølgen i Europa – en bølge av nasjonalisme, fremmedfiendtlighet og autoritære tendenser i Tyskland, Frankrike, Italia og Skandinavia.
• Elon Musk og den teknologiske makteliten – en ny type global innflytelse der teknologiske monopoler, kunstig intelligens og digitale plattformer former samfunnet på måter vi ennå ikke forstår fullt ut.

Disse faktorene skaper en opplevelse av ustabilitet og en følelse av at verden glir mot et mørkere sted. Når vi møter denne typen eksistensiell usikkerhet, er det lett å bli fanget i en tankemodus preget av frykt og hjelpeløshet.

Den svarte hatten – Å bli fanget i en pessimistisk tankegang

Edward de Bonos modell med de seks tenkehattene gir oss et nyttig verktøy for å forstå hvordan vi tenker om disse utfordringene. Den svarte hatten er en tankemodus som fokuserer på farer, risikoer og det som kan gå galt. Den er nødvendig for kritisk tenkning og realistisk vurdering av trusler, men hvis vi blir værende i denne modusen for lenge, kan den trekke oss inn i en spiral av pessimisme og håpløshet.

Når vi konfronteres med en verden som virker kaotisk og truende, er det naturlig å reagere med den svarte hatten. Vi ser farene ved autoritære ledere, den økende makten til teknologiske oligarker, og de dystopiske konsekvensene av geopolitiske konflikter. Men hvis denne tankemodusen blir dominerende, risikerer vi å miste perspektiv og handlekraft. Vi blir passive tilskuere i vårt eget liv, fanget i en følelse av at alt går mot undergangen.

Å balansere de svarte tankene med de andre hattene

For å håndtere geopolitisk angst på en konstruktiv måte, må vi aktivt engasjere oss i andre tankemoduser:

• Den gule hatten (optimisme): Vi må bevisst lete etter håp og muligheter, selv i en verden som føles uoversiktlig. Finnes det motkrefter til de negative tendensene? Er det initiativer som jobber for demokrati, menneskerettigheter og bærekraft?
• Den grønne hatten (kreativitet): Hvordan kan vi finne nye måter å forstå og respondere på verdens utfordringer? Finnes det innovative løsninger som kan skape reell endring?
• Den blå hatten (overblikk): Hvordan kan vi styre vår tenkning slik at vi ikke blir fanget i en destruktiv spiral, men heller ser på informasjon med et balansert blikk?

Konklusjon: Å ta kontroll over våre mentale responser

Geopolitisk angst er en reell og berettiget følelse i møte med en verden preget av kaos, løgn og maktmisbruk. Men vi har også et ansvar for hvordan vi håndterer denne angsten. Hvis vi lar den svarte hatten dominere vår tenkning, risikerer vi å forbli i en tilstand av apati og håpløshet. Ved å bruke verktøy som de Bonos tenkehatter, kan vi bevisst styre vår tankegang og finne en vei gjennom usikkerheten – en vei som ikke bare preges av frykt, men også av muligheter, løsninger og håp.

Og det er nettopp det denne øvelses-episoden skal handle om. Jeg har laget den for min egen del, nettopp fordi geopolitisk angst har rammet meg med full styrke, og jeg mener det forkludret mine perspektiver på livet og gikk ut over min hverdagslige fungering. Ved hjelp av deBonos ideer, opplever jeg nå en bedre balanse, selv om verden på ingen måte virker mer balansert. Dette er en øvelse i å møte utfordringer med mental fleksibilitet basert på nyansert tenkning. For meg var det viktig med hensyn til situasjonen i verden ved Trumps innsettelse som president i januar 2025, men den kan brukes på alle situasjoner hvor vi står ovenfor utfordringer, konflikter eller viktige beslutninger. Det handler kort sagt om å tenke så godt som mulig for å navigere livet på best mulig måte, og før jeg presenterer deg for den konkrete øvelsen, skal jeg spille av et foredrag hvor jeg snakker om både geopolitisk angst og deBonos tenkehatter. Velkommen til denne litt lange øvelses-episoden her på SinnSyns Mentale helsestudio.

Øvelse: Navigere usikkerhet med de seks tenkehatter

De Bonos seks tenkehatter er et kraftfullt verktøy for å strukturere vår tenkning og håndtere utfordringer på en mer bevisst måte. I denne øvelsen skal vi bruke metoden til å navigere en krise, løse et problem eller ta et viktig valg. Enten det er geopolitisk angst, en personlig utfordring eller et dilemma du står overfor, kan denne metoden hjelpe deg til å se situasjonen fra flere perspektiver og finne en konstruktiv vei videre.

Trinn 1: Velg en utfordring

Før du starter, definer utfordringen du vil jobbe med. Dette kan være en konkret situasjon, for eksempel:

• Hvordan håndtere stress og angst knyttet til verdenssituasjonen?
• Skal jeg bytte jobb eller bli der jeg er?
• Hvordan håndtere en konflikt i relasjoner?
• Hvordan ta bedre valg i en usikker tid?

Skriv ned utfordringen slik at den er tydelig formulert.

Trinn 2: Sett på de seks tenkehattene

Nå skal du jobbe gjennom utfordringen ved å ta på deg én og én av de seks tenkehattene. Bruk gjerne papir og penn for å skrive ned refleksjonene dine underveis.

1. Den hvite hatten – Fakta og informasjon
   • Hva vet jeg om situasjonen?
   • Hvilke fakta og data har jeg tilgjengelig?
   • Hva mangler jeg av informasjon, og hvor kan jeg finne den?

1. Den røde hatten – Følelser og intuisjon

1. • Hva føler jeg om situasjonen?
   • Hva sier magefølelsen min?
   • Hvordan påvirker dette meg emosjonelt?

1. Den svarte hatten – Kritisk vurdering og risiko

1. • Hva kan gå galt?
   • Hvilke farer og negative konsekvenser må jeg være oppmerksom på?
   • Hva bør jeg unngå?

1. Den gule hatten – Muligheter og positive aspekter

1. • Hva er de potensielle fordelene?
   • Hva kan gå bra?
   • Hvordan kan dette være en mulighet for vekst og utvikling?

1. Den grønne hatten – Kreative løsninger

1. • Finnes det alternative måter å håndtere dette på?
   • Hva kan jeg gjøre annerledes?
   • Hvordan kan jeg tenke utenfor boksen?

1. Den blå hatten – Overblikk og strategi

1. • Hva har jeg lært gjennom de ulike perspektivene?
   • Hvordan kan jeg strukturere en handlingsplan?
   • Hvilke steg skal jeg ta videre?

Trinn 3: Oppsummer og ta en beslutning

Når du har gått gjennom alle hattene, se på notatene dine og reflekter:

• Hvordan ser problemet ut nå sammenlignet med da du startet?
• Har du fått nye perspektiver?
• Hva er den beste handlingen du kan ta videre?

Avslutt øvelsen ved å skrive en kort handlingsplan basert på innsiktene du har fått.

Hvorfor dette fungerer

Denne øvelsen hjelper deg med å unngå fastlåst tenkning og gir deg en mer balansert forståelse av situasjonen. Ved å systematisk utforske fakta, følelser, risikoer, muligheter, kreativitet og strategi, kan du skape en mer robust måte å navigere usikkerhet på.

Prøv denne metoden neste gang du står overfor en stor utfordring – enten det er geopolitisk angst, personlige dilemmaer eller livsvalg – og oppdag hvordan de seks tenkehatter kan gi deg bedre mental klarhet og mestring.

Min egen reparasjon

Jeg klarte å tenke litt klarere rundt situasjonen i verden og kom meg litt ut av frykten, noe som var en god ting både for meg selv og de rundt meg. Det som da møter med er noe annet, og kanskje enda mer smertefullt, men en smerte som er viktigere en den litt mer egoistiske frykten for egen sikkerhet. Man ser rundt seg, og ser at det jeg frykter mest er virkeligheten til millioner av mennesker. Det er en type verdenssmerte som får plass når min egosentriske frykt ikke overmanner meg. Jeg får det ikke bedre av å regulere egn frykt med mer nyansert og systematisk tenkning, men jeg får plass til å føle å den enorme lidelsen som jeg alt for ofte tåler så inderlig vel, fordi den ikke rammer meg selv. Det er en smerte som er ekstremt vond, hjerteskjærende og helt nødvendig i disse dager.

Verdenssmerte i en brennende verden: Når lidelsen blir uutholdelig

Det finnes altså en smerte som er større enn den individuelle, en sorg som strekker seg utover egne grenser og inn i det kollektive hjertet av menneskeheten. Den oppstår når vi ser barn fryse i hjel i Gaza, når vi vet at mennesker i Sudan sulter mens verden snur ryggen til, og når vi er vitne til hvordan klimaendringene driver millioner på flukt fra tørke, flom og brennende hete. Det er en verdenssmerte – en eksistensiell sorg over en verden der lidelsen er så stor at den blir vanskelig å bære, og hvor de som kunne gjort en forskjell velger grådighet fremfor ansvar.

I dag ser vi en grotesk todeling av virkeligheten: På den ene siden har vi de som sulter, fryser og dør i krigsruiner eller i teltleirer uten medisiner og rent vann. På den andre siden har vi verdens superrike, oligarkene, tech-mogulene og politikerne som styrer nasjoner som om de var forretninger. Donald Trump, som igjen har makt til å forme global politikk, frotser i overflod mens han kutter i bistand og ignorerer humanitære katastrofer. Han representerer et system der kynisme og egeninteresse har erstattet solidaritet og ansvar.

Når verdens mest privilegerte velger å snu ryggen til de mest sårbare, blir konsekvensene brutale: Mens milliardærer bygger luksusbunkere i New Zealand, kjemper barn for livet i bombede byer og oversvømte landsbyer. Når nasjoner som USA kutter i bistand, blir resultatet ikke bare mer nød – det er liv som går tapt, det er død som kunne vært unngått.

Denne urettferdigheten skaper en smerte som ikke bare er politisk eller økonomisk – den er dypt eksistensiell. Den er en variant av Weltschmerz, verdenssmerte, der man ikke bare frykter for sin egen sikkerhet, men kjenner på den rene, rå sorgen over andres lidelse. Den gjør vondt fordi vi vet at denne smerten ikke er naturgitt – den er skapt av mennesker, av maktstrukturer, av prioriteringer som setter profitt over menneskeliv.

Samtidig er denne smerten også noe vi er avhengige av. For i en verden der kynisme og likegyldighet har blitt den nye normalen, er evnen til å føle denne sorgen et tegn på noe viktig: At vi fortsatt er mennesker. At vi fortsatt bryr oss. Verdenssmerte er vondt å bære, men den er også et nødvendig korrektiv – en påminnelse om at vi må fortsette å kjempe for en verden der barn ikke dør fordi de ble født på feil sted til feil tid.

Kanskje ligger håpet nettopp i denne smerten. I at vi lar den bevege oss, i at vi ikke blir likegyldige. For så lenge vi kjenner sorgen over verdens lidelse, finnes det en mulighet for forandring. Og kanskje, en dag, vil vi se en verden der de som har mest, forstår sitt ansvar – og hvor de som lider, ikke lenger må betale prisen for andres grådighet.