Tenkning er en grunnleggende menneskelig kapasitet, men evnen til å tenke godt er en ferdighet som krever bevissthet, praksis og utforskning. I en verden fylt med informasjon og stadig flere komplekse utfordringer, er det avgjørende å utvikle ulike former for tenkning. Evnen til kritisk tenkning, kreativ tenkning og refleksjon kan være nøklene til å forstå oss selv dypere, se verden på nye måter, og finne løsninger som tidligere virket utenfor rekkevidde.

Gjennom min podcast, SinnSyn, ønsker jeg å hjelpe mennesker med å utforske slike måter å tenke på. Målet er å fremme ny innsikt, a-ha-opplevelser, og verktøy for å navigere i både indre og ytre landskap med større bevissthet. Ved å utvikle vår mentale kapasitet kan vi styrke vår evne til å forstå oss selv, våre relasjoner og de eksistensielle spørsmålene som preger det å være menneske.

Kritisk tenkning: Å stille spørsmål ved våre egne antakelser

Kritisk tenkning handler om å kunne analysere og evaluere informasjon på en systematisk måte. Det er evnen til å stille spørsmål ved det vi tar for gitt, og å undersøke våre egne tankemønstre med en objektiv og analytisk tilnærming. Psykologer som John Dewey har fremhevet at kritisk tenkning er avgjørende for læring, og at evnen til å reflektere over egne handlinger og tanker er sentral for personlig vekst.

En viktig del av kritisk tenkning er å kunne identifisere feilslutninger, fordommer eller tankemessige skjevheter som kan hindre oss i å se saker klart. Når vi aktivt stiller spørsmål ved våre egne holdninger og antakelser, åpner vi døren for nye perspektiver. Dette kan hjelpe oss til å bryte med gamle tankemønstre og utfordre fastlåste oppfatninger som kanskje ikke lenger tjener oss.

I podcasten SinnSyn, og her på SinnSyns mentale helsestudio, jobber jeg ofte med å utfordre slike fastlåste tanker ved å introdusere ulike psykologiske teorier og filosofiske perspektiver. Gjennom denne prosessen kan vi trene opp evnen til kritisk refleksjon, noe som bidrar til å forbedre vår mentale kapasitet og gir oss en større forståelse for de komplekse dynamikkene i både vårt indre liv og våre relasjoner.

Kreativ tenkning: Å se utover det opplagte

Kreativ tenkning er evnen til å se utover det vanlige og det opplagte. Mens kritisk tenkning hjelper oss med å analysere og evaluere informasjon, hjelper kreativ tenkning oss med å generere nye ideer og løsninger. Den britiske tenkningseksperten Edward de Bono introduserte begrepet lateral thinking, som er en måte å tenke utenfor boksen på – en tilnærming som oppmuntrer til å bryte med logisk, lineær tenkning for å skape uventede sammenhenger og nye løsninger.

En av de Bonos interessante metoder er "tenkning i revers", hvor vi aktivt forsøker å snu en problemstilling på hodet for å se det fra et helt nytt perspektiv. I stedet for å spørre "Hvordan kan vi løse dette problemet?" kan vi spørre "Hvordan kan vi gjøre dette problemet verre?" Gjennom denne omvendte tilnærmingen tvinger vi oss selv til å tenke utenfor etablerte rammer, noe som ofte kan føre til kreative innsikter som ellers ville vært skjult.

Kreativ tenkning er spesielt viktig når vi står fast i gamle mønstre og ikke ser noen åpenbare løsninger. Den åpner opp nye veier og muligheter, og inviterer oss til å utforske ideer vi kanskje aldri har vurdert før. I min podcast prøver jeg å fremme denne typen tenkning ved å oppmuntre lytterne til å utfordre det konvensjonelle og utforske det ukjente, med det formål å stimulere personlig vekst og nye innsikter.

Refleksjon og mentalisering: Å forstå oss selv og andre

Refleksjon er et av de mest grunnleggende verktøyene for selvinnsikt. Gjennom refleksjon kan vi se våre egne tanker, følelser og handlinger med større klarhet og forståelse. Dette er nært knyttet til begrepet metakognisjon, som refererer til evnen til å tenke om vår egen tenkning. Når vi reflekterer over våre mentale prosesser, øker vi vår bevissthet om hvordan vi tenker, hvilke mønstre vi følger, og hvor våre blindsoner kan ligge.

Mentaliseringsevne, som har fått økt oppmerksomhet i moderne psykologi, er også en viktig komponent her. Dette refererer til evnen til å forstå at andre mennesker har sine egne tanker, følelser og intensjoner som er ulike våre egne. Mentalisering hjelper oss til å navigere mellommenneskelige relasjoner med empati og innsikt, og skaper en dypere forståelse for hvorfor vi selv og andre handler som vi gjør.

Gjennom refleksjon og mentalisering utvikler vi vår evne til å forstå de komplekse, ofte ubevisste, dynamikkene som driver både våre indre opplevelser og våre sosiale interaksjoner. Dette bidrar ikke bare til større selvinnsikt, men også til forbedret relasjonsforståelse, som er essensielt for mental helse og livskvalitet.

A-ha-opplevelser og psykoedukasjon: Å finne nye veier i eget liv

Kombinasjonen av kritisk tenkning, kreativ tenkning og refleksjon kan føre til a-ha-opplevelser – øyeblikk hvor vi plutselig ser sammenhenger vi ikke hadde sett før, eller innser noe fundamentalt om oss selv eller verden rundt oss. Slike øyeblikk kan være dypt transformerende, da de åpner opp for nye måter å forstå oss selv på, og nye muligheter for hvordan vi kan navigere i vårt eget liv.

Psykoedukasjon, som innebærer å lære om psykologiske konsepter og mekanismer, spiller også en viktig rolle her. Når vi forstår mer om hvordan vår egen psyke fungerer, kan vi i større grad ta ansvar for våre egne reaksjoner, følelser og tankemønstre. Dette gir oss muligheten til å bryte med destruktive mønstre og finne nye, sunnere måter å håndtere livets utfordringer på.

Gjennom min podcast SinnSyn ønsker jeg å bidra til psykoedukasjon ved å presentere psykologi, filosofi og refleksjon på en måte som gir lytterne verktøy til å forstå sin egen psyke bedre. Ved å utvikle en dypere forståelse for både oss selv og andre, kan vi bli bedre rustet til å møte livets mange utfordringer med større mot og innsikt.

Å tenke godt for bedre psykisk helse

Evnen til å tenke godt – kritisk, kreativt og reflekterende – har ikke bare intellektuelle fordeler, men kan også ha en direkte positiv effekt på vår psykiske helse. Ved å utvikle disse ferdighetene kan vi styrke vår evne til å håndtere stress, konflikter og livets uunngåelige utfordringer. Når vi forstår våre egne tanker bedre, blir vi mer bevisste på hva som trigger bestemte følelser eller reaksjoner, og vi kan dermed justere vår respons på en mer konstruktiv måte.

Gjennom bedre tenkning kan vi også navigere relasjoner med større empati og forståelse, noe som igjen bidrar til sunnere og mer meningsfulle forbindelser med andre. Denne mentale fleksibiliteten gir oss mulighet til å tilpasse oss i møte med nye situasjoner og utfordringer, og det gir oss en større følelse av kontroll og mestring i eget liv.

Ved å lytte til SinnSyn kan lytterne forhåpentligvis få inspirasjon til å tenke på nye måter, utfordre sine egne perspektiver, og lodde dybden i seg selv. Målet er ikke bare å gi kunnskap, men også å stimulere til refleksjon og innsikt – og på den måten bidra til en bedre mental helse og et rikere liv.

Kunnskap er viktig, kritisk tenkning er viktig og mental fleksibilitet og kreativt tenkning er viktig. Alt dette er ting jeg forsøker å stimulere på SinnSyns mentale helsestudio. I tillegg er det slik at jeg ønsker å fremme en måte å tenke på som kanskje handler mer om å tenke i symboler, metaforer og historier for å forstå de dypere lagene i seg selv.

Fortellingen som verktøy for selvforståelse: Evnen til å tenke i historier

I boken The Story Factor av Annette Simmons presenteres en fascinerende idé om at det å tenke i historier – evnen til å tolke handlinger, se symbolikk og forstå det universelle budskapet i fortellinger – er en egen og viktig mental ferdighet. Denne måten å tenke på handler om mer enn bare å forstå en sekvens av hendelser. Den involverer evnen til å trekke dypere livsvisdom ut av erfaringer, enten de kommer fra våre egne liv, fra filmer, litteratur, myter eller eventyr. I sin kjerne gir fortellingen oss en struktur for å forstå vår egen eksistens og skape mening i et komplekst og kaotisk univers.

Denne ideen kan relateres til Joseph Campbell, den amerikanske mytologen som utviklet konseptet The Hero's Journey – heltereisen. Campbell hevdet at det finnes en universell fortellingsstruktur som gjenkjennes på tvers av kulturer og tider, hvor en helt begir seg ut på en reise, møter utfordringer, overvinner dem og vender tilbake forvandlet. Denne arketypen gir ikke bare et rammeverk for å forstå fortellinger, men også for å forstå våre egne livsreiser. Å tenke i historier kan hjelpe oss med å se våre personlige utfordringer som en del av en større narrativ struktur, noe som kan gi oss perspektiv og innsikt i hvordan vi kan håndtere disse utfordringene.

Å tenke via fortellinger: Symboler, metaforer og livsvisdom

Evnen til å tenke gjennom fortellinger innebærer en dyp forståelse av symboler og metaforer. Historier, spesielt myter, eventyr og klassisk litteratur, er ofte mettet med symbolikk som peker utover den konkrete handlingen. Symboler representerer universelle erfaringer, emosjonelle sannheter og eksistensielle spørsmål som kan virke skjult i den umiddelbare fortellingen, men som inneholder kraftfulle innsikter når de tolkes.

For eksempel, i myten om Ikaros, som flyr for nært solen med sine voksvinger, kan vi tolke et symbol på menneskelig hybris, og farene ved å ignorere grenser eller råd fra andre. Dette er ikke bare en historie om en gutt som flyr, men om universelle temaer som overmot, risiko og konsekvenser. Når vi lærer å tenke gjennom slike fortellinger, begynner vi å anvende lignende mønstre på våre egne liv: Vi kan se våre egne valg som en del av et større narrativ, hvor vi kan identifisere faretegn, refleksjonspunkter og muligheter for vekst.

Dette er også sentralt i Campbells helterese. Helten må ofte konfrontere det ukjente og møte sine dypeste frykter før hun kan vende tilbake med ny innsikt. Å se våre egne liv som en slik reise kan hjelpe oss til å forstå at utfordringer og lidelse ikke bare er tilfeldige hendelser, men deler av en større fortelling hvor læring og transformasjon er mulig.

Narrativ tenkning og selvforståelse

Når vi tenker via fortellinger, blir vi mer i stand til å se sammenhenger i våre egne liv. Vi skaper narrativer om oss selv og våre opplevelser, og disse historiene former vår selvforståelse. Identiteten vår er ikke bare et resultat av individuelle hendelser, men av de historiene vi velger å fortelle om disse hendelsene. Hvis vi ser oss selv som en helt i vår egen reise, kan vi hente mot og styrke fra utfordringer som ellers kunne virke overveldende. Vi kan også omstrukturere vår forståelse av tidligere feil eller tap, ikke som slutten på noe, men som nødvendige trinn i vår utvikling.

I lys av Campbells teori kan vi se dette i handling i både små og store livsøyeblikk. Når vi møter kriser eller uforutsette hendelser, er det lett å falle inn i fortellinger om håpløshet eller nederlag. Men ved å tenke i historier kan vi reframe slike opplevelser som "kall til eventyr" – en invitasjon til å utvikle nye ferdigheter, møte indre demoner eller oppdage skjulte ressurser. Dette kan forandre hvordan vi møter vanskeligheter, og gi oss et narrativt kart å følge gjennom livets mange faser.

Myter og moderne psykologi: Fra Campbell til selvutvikling

Joseph Campbells arbeid med myter har hatt en enorm innflytelse på moderne psykologi, spesielt innenfor narrativ terapi og selvutvikling. Campbell argumenterte for at myter ikke bare er kulturelle fenomener, men at de uttrykker universelle aspekter ved den menneskelige psyken. Fortellinger om helter som overvinner hindringer, for eksempel, speiler våre egne indre kamper og prosessen med personlig vekst.

Denne ideen finner gjenklang i moderne narrativ terapi, hvor klienter oppfordres til å se sine egne liv som historier. Ved å identifisere de fortellingene vi har internalisert om oss selv – enten det er fortellinger om styrke, svakhet, verdi eller skam – kan vi begynne å endre narrativet og dermed også endre vår selvoppfatning. Vi kan bli bevisst på de fortellingene som styrer oss, og omskrive dem på måter som styrker vår mentale helse og velvære.

Gjennom SinnSyn, min podcast om psykologi og selvutvikling, prøver jeg å introdusere lytterne for denne måten å tenke på. Ved å utforske fortellinger, myter og psykologiske narrativer, kan vi ikke bare lære om oss selv, men også finne nye måter å forstå og møte livets utfordringer. Å tenke i historier hjelper oss med å skape mening der hvor det ellers kunne virke kaotisk, og gir oss muligheten til å trekke visdom fra både våre egne og andres erfaringer.

Å tenke i fortellinger for bedre psykisk helse

Når vi tenker i fortellinger, utvider vi vår mentale kapasitet til å forstå komplekse følelser, relasjoner og livserfaringer. Dette gir oss ikke bare intellektuell innsikt, men også en dypere emosjonell forståelse for våre egne liv. Ved å se våre utfordringer som en del av en større narrativ struktur, kan vi få en følelse av mening, noe som er avgjørende for vår psykiske helse.

Dette narrativet hjelper oss også med å bygge en mer robust psykisk motstandskraft. Når vi møter vanskeligheter, kan vi se dem som prøvelser i vår egen helterese, og hente styrke fra tanken om at vi vil komme gjennom dem med ny innsikt. På samme måte kan vi bruke fortellinger for å forstå andres handlinger og opplevelser, noe som kan styrke vår empati og relasjonsforståelse.

Fortellinger gir oss ikke alltid svar, men de gir oss et rammeverk for å forstå spørsmålene som former våre liv. I en tid hvor mange søker etter mening i en fragmentert verden, kan evnen til å tenke i historier være en kraftfull ressurs for både personlig utvikling og psykologisk velvære.

Gjennom SinnSyn håper jeg å inspirere lyttere til å bruke denne måten å tenke på for å utforske sine egne narrativer, og å finne dypere innsikter og a-ha-opplevelser som kan berike deres liv og selvforståelse. Fortellingen er ikke bare et verktøy for å forstå verden, men også for å forstå oss selv i den – en evne som kan lede til større personlig frihet og psykisk helse.

Jeg skal spille av et klipp hvor jeg reflekterer litt videre over hvordan jeg håper at innleggene her på SinnSyns mentale helsestudio skal fungere. Det er parallelt til hvordan jeg tenker at biblioterapi, som jeg driver ved poliklinikken, skal fungere. Igjen dreier det seg litt om å tilegne seg kunnskap om psykisk helse, men først og fremst dreier det seg om å «tenke bedre og dypere» om seg selv og sin plass i tilværelsen.

Øvelse: Finn den sentrale ideen – En refleksjonskalender

I fjor laget jeg en julekalender her på SinnSyn, og jeg har gjort det samme i år. Episoden tar for seg en del av den tematikken vi har vært gjennom det siste året her på SinnSyns mentale helsestudio. Det er lignende tematikk, men nye episoder, og jeg vil utfordre deg til å høre på SinnSyn hver dag gjennom julen. Det blir en øvelse i repetisjon, men for deg som virkelig vil bedrive mental trening, vil jeg utfordre deg i følgende øvelse.

Denne øvelsen er designet for å hjelpe deg å tenke dypere og bedre gjennom aktiv refleksjon, inspirert av Edward de Bonos bok om evnen til å oppøve mental fleksibilitet og kreativ tenkning bort en av øvelsene handler om å finne den "sentrale ideen". Målet er å lytte til en episode fra podcasten SinnSyns julekalender hver dag, og deretter identifisere og reflektere over det viktigste budskapet og innsikten fra episoden. Dette er en øvelse i å skjerpe tankene, klargjøre hva som virkelig betyr noe i en lengre diskusjon, og trene opp evnen til å trekke ut essensen i komplekse ideer.

Slik gjør du det:

1. Umiddelbar refleksjon:
Etter at du har lyttet til episoden, sett av 10-15 minutter til å skrive ned dine umiddelbare tanker. Dette hjelper deg med å bearbeide informasjonen mens den fortsatt er fersk i hukommelsen.
2. Identifiser den "sentrale ideen":
Bruk Edward de Bonos metode for å finne den viktigste ideen. Spør deg selv:
   - Hva er det ene budskapet eller innsikten som episoden forsøkte å formidle?
   - Hvilket konsept, teori eller idé er kjernen i diskusjonen?
3. Tenk på denne prosessen som en øvelse i mental fokus: Målet er å kutte gjennom alt det sekundære og trekke ut essensen i episoden. Det kan være en idé, et tankesett, en psykologisk innsikt eller en filosofisk refleksjon. Prøv å formulere dette i én eller to setninger.
4. Hva betyr denne ideen for deg?
Etter at du har identifisert hovedbudskapet, reflekter over hva denne ideen betyr for deg personlig:
   - Hvordan kan denne innsikten relateres til ditt eget liv, dine utfordringer eller din selvutvikling?
   - Hvordan kan du anvende dette i din egen hverdag eller i relasjoner?

Dette steget hjelper deg med å gjøre innsikten praktisk og relevant for deg selv, slik at den ikke bare blir en abstrakt idé, men noe du kan bruke.

Dette vil også fungere som en "logg" der du kan gå tilbake og se hvilke ideer som har gjort størst inntrykk på deg over tid.

Eksempel på refleksjon:

Episode 1: Om sårbarhet og styrke

Sentrale idé: Det viktigste budskapet i episoden er at sårbarhet ikke er et tegn på svakhet, men snarere en kilde til autentisk styrke og dypere relasjoner. Når vi tillater oss selv å være sårbare, kan vi også åpne oss for mer meningsfulle forbindelser med andre.

Personlig refleksjon: Jeg har ofte sett på sårbarhet som noe negativt, men denne episoden fikk meg til å tenke annerledes. Jeg kan prøve å være mer åpen om mine usikkerheter i mine nære relasjoner, og se om dette kan skape mer ærlighet og tillit.

Hvorfor denne øvelsen er verdifull:

De Bono fremhever at det å trekke ut den "sentrale ideen" fra en lengre tekst eller diskusjon er en egen mental ferdighet. Denne øvelsen hjelper deg med å trene denne ferdigheten og utvikle evnen til å tenke dypere og klarere. Ved å bruke podcastene som refleksjonspunkter, får du både intellektuell stimulans og en praktisk måte å integrere nye ideer i ditt eget liv.

I tillegg fremmer denne øvelsen bedre selvinnsikt og psykologisk refleksjon, noe som kan være svært verdifullt for din psykiske helse og selvutvikling. Når vi forstår de sentrale ideene i det vi hører og leser, blir vi bedre rustet til å anvende dem på våre egne liv – enten det gjelder å forstå oss selv bedre, forbedre relasjoner, eller navigere livets utfordringer.

Under avdelingen for «skriveterapi» her på SinnSyn-appen finner du også et «skrive ark» du kan bruke for å gjøre denne øvelsen. Du finner skrivearket i artikkelen som heter «Finn hovedbudskapet».