Dette blir en kort introduksjon til serien om øvelser som kan styrke våre mentale evner. Denne episoden er tilgjengelig for alle, men de påfølgende episoden vil fortrinnsvis publiseres for medlemmer på SinnSyns mentale treningsstudio.

Denne episoden skal kort sagt handle om mental trening, og hvilke synspunkter jeg har på det. Når vi trener kroppen, vet vi at vi kan forandre den. På samme måte er det med hodet. Vi må trene psyken for å utvikle våre mentale muskler. På et tradisjonelt treningsstudio løfter man vekter, jogger på en tredemølle eller sykler for harde livet sammen med en dame som jeg mistenker ruser seg, eller doper seg. Hun er i alle fall entusiastisk på en måte som er langt utenfor normalområdet. På et treningsstudio kan man også få tilgang til en personlig trener. Kanskje kan man si at en psykolog er psykens svar på en personlig trener, men jeg er usikker på om det er en god sammenligning. Jeg tenker også at man ikke trenger en personlig trener, verken for psyken eller kroppen. Jeg tror man kan gjøre veldig mye på egenhånd, og når det kommer til psyken, handler det om å holde et våkent øye med tanker, impulser, følelser og reaksjoner. Det handler om å oppdage hvordan vi til stadighet tar psykiske snarveier som gir en lettelse i øyeblikket, men straffer seg på lengre sikt. Jeg håper at SinnSyn kan fungere litt som et mentalt treningsstudio for dere som hører på. Det kan i alle fall fungere å denne måten dersom temaene her på podcasten ansporer deg til å tenke litt på ditt eget indre liv. Hver gang vi tenker på vårt eget indre liv, har vi aktivert det øyet som observerer vårt psykiske maskineri, og nettopp dette øyet er den muskelen vi må trene opp for å skaffe oss mer innsikt, et større overblikk og evnen til å regulere følelser slik at vi tilpasser oss ulike situasjoner på en mest mulig meningsfull måte. Innerst inne synes jeg at mental trening som konsept er litt kleint, og jeg synes dessuten at helsestudioer generelt sett er litt klamme. Likevel har jeg valgt å bruke denne metaforen fordi den egentlig er ganske presis. For meg handler ikke mental trening om å ta mentale push-ups, men om kontemplasjon, meditasjon, selvinnsikt, forståelse, åpenhet for nye ideer, lek med tanker og utfordring av følelser. Det er en spennende reise i mitt eget og menneskers indre liv, og for tiden har podcasten mange lyttere som åpenbart er interessert i noe av det samme.

Jeg har tidligere skrevet en bok om Selvfølelse (2017) og en bok om Selvbildet (2018) og begge bøkene handlet egentlig om å lodde dybden i menneskets psykologiske liv. For tiden holder jeg på med den tredje boken i samme takt og tone, og jeg skriver disse bøkene tuften på en grunnleggende antakelse: Kroppen og hjernen er ikke så forskjellige som vi tror. Det har lenge vært en regjerende oppfattelse at mental utvikling stagnerer i voksen alder. Vi kan lære nye ting, men selve hjernen utvikler seg til vi er rundt 30 år, og deretter blir den langsomt skrøpeligere. Dette innebærer et syn på hjernen som er helt forskjellig fra resten av kroppen, men det er ikke nødvendigvis sant. Alle vet at det er mulig å trene kroppen, og kanskje kjenner vi noen som tok av seg 50 kilo og gjennomførte et triatlon. I avisa leser vi stadig om skuespillere som må gjøre grep for å fylle bestemte roller. Jeg husker blant annet at Aksel Hennie og Nicolai Cleve Broch gikk opp et titalls kilo (muskler) i løpet av et halt år på treningsstudio for rollene som bodybuildere i filmen «Uno». Jeg husker også at Anders Baasmo Christiansen gikk opp 30 kilo (fett) for filmen «Fatso».

Store fysiske forandringer er ikke veldig vanlig, men vi vet at det er mulig, og mange av oss har vårt eget treningsregime i det samme landskapet av muligheter, uten at vi tar det til det ekstreme. Hvis ikke vi bestemmer oss for å komme i god fysisk form, er det ikke fordi vi trodde det var umulig. Vi vet både hvorfor og hvordan det bør gjøres. Men de fleste av oss er ikke like klar over at det er tilsvarende mulig å trene hjernen. Det er ikke så mange som engasjerer seg i mental trening, men det er altså ting vi kan gjøre som fører til kognitive, emosjonelle og kanskje etiske forandringer som er bra for oss. Samuel Benjamin «Sam» Harris er en amerikansk hjerneforsker som etterlyser en ny norm for menneskelig vekst og utvikling. I en slik norm må hjernen anerkjennes som en «spesiell muskel» det er mulig og kanskje nødvendig å trene kontinuerlig gjennom livet. Mental trening påvirker vårt intellekt, tanker, følelser, våre relasjoner og vår evne til å prioritere bruken av vår egen oppmerksomhet. Sam Harris spør i hvilken alder vi lærer å ha bedre samtaler med andre mennesker, og når lærer vi å ha bedre samtaler med oss selv? Og på hvilket tidspunkt lærer vi at enhver samtale vi har med oss selv, altså strukturene i måten vi tenker på, er basert på en rekke feilkoblinger som påfører oss unødvendig mye lidelse. Sokrates skal ha sagt at det «Det ureflekterte livet er ikke verdt å leve», og det er mange komponenter som skal til for en reflektert livsførsel. Det er ikke en bestemt måte å tenke på, eller en måte å bruke oppmerksomheten på som gir oss alt vi ønsker, men alt sammen begynner med en grad av oppmerksomhet på vårt indre liv.

Her spiller meditasjon en viktig rolle, noe jeg har vært inne på i tidligere episoder av SinnSyn. Nå vil jeg bare nevne at meditasjon sannsynligvis er den best dokumenterte og best formaliserte treningsformen for mentale muskler. Likevel er det de færreste av oss som engasjerer oss i en regelmessig meditasjonspraksis. Slik var det også med fysisk trening for ikke så alt for mange år siden. Hvis du trente kondisjon eller styrketrening på mosjonistnivå, var du en raring. På 40 og 50-tallet var også røyking sunt. Det var reklamer på TV som viste hvordan et flertall av leger røyket Camel, noe som viser oss at det er mulig for hele menneskeheten å leve i fullstendig villfarelse. Sam Harris foreslår at vi har en tilsvarende situasjon men hensyn til mental trening i dag. At leger ikke foreslår praksis for meditasjon og mental trening som forebyggende tiltak, og som del av behandling for stressrelatert sykdommer, er fordi meditasjon har havnet i en «kulturell blindsone». Dette er noe jeg har snakket om i tidligere episoder her på SinnSyn. I denne episoden vil jeg bare påpeke at innsikt er helt avgjørende, og når vi mangler det, vet vi ikke om det. Likevel er det åpenbart at en stor del av menneskets problemer handler om mangel på innsikt. Bortsett fra naturkatastrofer, er det sannsynlig at verdens kaos stammer fra vår manglende innsikt i vårt mentale liv. Alle konfliktene mellom mennesker, all den meningsløse lidelsen det forårsaker, all plagene som oppstår i en dårlig kalibrert psyke, er symptomer på menneskesinn ute av kontroll. Neste gang du blir sint, opprørt, redd eller skuffet er spørsmålet hvor lenge du vil bli i denne følelsens fengsel. Hvor mange uheldige avgjørelser skal du ta i lyset av de destruktive følelsene? Hvor mange kommentarer skal du lire av deg i denne følelsens navn, og hvor mye tid skal du bruke på å angre i ettertid? Så lenge vi ikke er oppmerksomme på våre følelser og tanker, styrer de oss rundt i livet som en taxisjåfør uten sertifikat.

I denne første øvelsen, i en lengre serie om psykologiske øvelser og tips for å trene hodet, vil jeg kort og godt anspore deg til å legge litt mer merke til ditt eget sinn. Når det dukker opp en følelse, legg merke til den, observer hvilke tanker som ledsager følelsen, og la det mentale uværet dempe seg før du gjør noe som helst. Bli kjent med deg selv og bruk gjerne Sokrates sin metode. Still deg selv spørsmål uten å anta at du allerede vet svaret. Vær nysgjerrig på drivkreftene i maskineriet som genererer alle dine opplevelser, og en oppriktig nysgjerrighet er bare mulig hvis du ikke tror du kjenner alle svarene på forhånd. Ikke lat som om du vet hvem du er, for alt du tenker og føler er feil – Hvem er du da? Hvis du finner svaret på dette spørsmålet, er du virkelig godt i gang på dette metaforiske helsestudio.

Dette var også slutten på en kort introduksjon til hva jeg mener konstituerer mental trening. Som nevnt tidligere, har jeg nå opprettet en såkalt Patreon-konto for de som har mulighet til å bidra. Ved å melde deg opp på SinnSyns Patreon-side, kan du bli en del av SinnSyn og bidra til å holde hjulene i gang. Du vil bidra slik at jeg kan bruke mer tid og krefter på denne podcasten, noe som forhåpentligvis vil øke både kvaliteten og kvantiteten på episodene. Jeg kan også få tak i flere interessante fagfolk som kan hjelpe oss å utforske irrgangene i menneskets sjelsliv. Som patreon-supporter blir du en del av SinnSyn, du får et medlemskap i mitt mentale helsestudio, og det vil gi deg en rekke fordeler og bonusmateriell hver måned. På SinnSyn forsøker jeg å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. Jeg vil også lage episoder med konkrete øvelser for å stimulere ditt indre liv. Dette var den første introduksjonen til disse episodene, og den påfølgende serien vil altså kun være tilgjengelig for medlemmer her på SinnSyns mentale treningsstudio.