I denne veiledningen fra 2025 tar vi for oss emnet mindfulness og dens relevans i en tid preget av usikkerhet og endringer. Vi lever i en verden hvor mange opplever store omveltninger, enten det er på grunn av politiske konflikter, helsemessige utfordringer eller naturkatastrofer. I motsetning til mange steder i verden, er Vestens befolkning ofte vant til stabilitet, men likevel møter vi våre egne motganger. Derfor er det viktig å utvikle verktøy for å håndtere vanskelige perioder, og mindfulness-øvelsen presentert her er designet for nettopp dette.

Hensikten med øvelsen er å hjelpe individer med å navigere gjennom utfordrende situasjoner ved å ta fokus innover, snarere enn å lete etter ytre løsninger. Ved å oppdage et indre rom av stillhet og styrke, kan man oppnå en balanse som gjør det mulig å håndtere virkeligheten med overskudd, i stedet for å la seg overmanne av panikk og stress. Øvelsen begynner med en bevisstgjøring av kroppslige fornemmelser og mentale prosesser, og legger vekt på betydningen av å observere egne tanker og følelser som uavhengige hendelser.

Den første delen av øvelsen innebærer å finne en komfortabel posisjon og lukke øynene. Deltakerne blir guidet gjennom en prosess der de skal merke og navngi fysiske fornemmelser, tanker og følelser. Ved å anerkjenne hva som dukker opp, skapes det en avstand mellom dem og opplevelsene, noe som er essensielt for å redusere intensiteten av negative følelser. Det er denne observasjonsprosess som gjør at deltakerne kan oppleve en ny form for klarhet og selvinnsikt.

I den andre delen av øvelsen oppfordres deltakerne til å se på tanker som bare tanker, og følelser som bare følelser. Dette er et viktig skritt for å forstå at tanker ofte kan være midlertidige og ikke nødvendigvis representerer en absolutt virkelighet. Øvelsen hjelper med å utvikle en større bevissthet rundt tankenes natur og frigjør individet fra å bli fanget i negative tankemønstre. Deltakerne lærer å skille mellom å være en del av tankene sine og å observere dem uten å dømme.

Det siste trinnet i denne mindfulness-øvelsen fokuserer på å observere selve observatøren. Deltakerne oppfordres til å identifisere et sted innen seg selv som er uavhengig av tankene og følelsene. Dette er en posisjon preget av ro og oversikt, som gir mulighet for å håndtere det mentale kaoset med en bedre tilnærming. Å erkjenne denne observerende delen av seg selv kan være en uvurderlig ressurs i utfordrende tider, ettersom den gir et fristed for refleksjon og minner oss om at vi er mer enn bare våre tanker og følelser.

Veiledningen avsluttes med et fokus på refleksjon og bevissthet om hva som ble lært gjennom øvelsen. Deltakerne utfordres til å gjenkjenne spesifikke tanker eller følelser som kan ha vært vanskelige å slippe, og til å oppsøke observatøren som alltid er tilstede. Med jevnlig øvelse kan dette stille stedet innen oss bli en konstant kilde til støtte, noe som hjelper oss i møte med livets uforutsigbarhet.

Mindfulness som motstandskraft i en urolig tid

Vi lever i en epoke preget av gjennomgripende endring og uforutsigbarhet. Politiske konflikter, miljøkriser, globale pandemier og økonomisk usikkerhet minner oss om at stabilitet aldri er en selvfølge. Selv i deler av verden hvor trygghet og velstand lenge har vært normen, opplever mennesker i dag en økende følelse av uro og press. Psykologisk sett utfordrer dette vår evne til å regulere følelser, opprettholde balanse og ta gode beslutninger under stress.

I en slik kontekst fremstår mindfulness som et sentralt verktøy – ikke bare for indre ro, men som en form for mental motstandskraft.

Mindfulness: fra tradisjon til vitenskap

Mindfulness har røtter i buddhistisk meditasjonstradisjon, men ble på 1970-tallet introdusert i vestlig psykologi gjennom Jon Kabat-Zinns Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR). Siden den gang har forskningen eksplodert. Studier viser at regelmessig mindfulness-praksis kan:

• Redusere stress og angst (Khoury et al., 2015).
• Forbedre søvnkvalitet (Rusch et al., 2019).
• Øke emosjonell regulering og selvinnsikt (Holzel et al., 2011).
• Bygge psykologisk fleksibilitet – evnen til å møte livets uforutsigbarhet med åpenhet og tilpasningsevne (Hayes et al., 2006).

Essensen er enkel: mindfulness handler om å trene oppmerksomheten til å være fullt og helt til stede i øyeblikket, med en holdning av aksept og nysgjerrighet.

Observasjon uten dom – å skape indre rom

Øvelsen du beskriver bygger på et grunnleggende prinsipp i mindfulness: å skape avstand til tanker og følelser gjennom observasjon. Når vi merker og navngir det som oppstår – "en tanke om fremtiden", "en følelse av uro", "en spenning i brystet" – flytter vi oss fra å være fanget i opplevelsen til å bli vitnet som betrakter den.

Dette fenomenet er også kjent innenfor Acceptance and Commitment Therapy (ACT) som kognitiv defusjon: en prosess der vi lærer å se tanker som mentale hendelser snarere enn sannheter vi må følge. Ved å plassere et lite mellomrom mellom oss og tankene, mister de noe av sin makt over oss.

Tanker er ikke virkeligheten

En av de mest frigjørende innsiktene som mindfulness gir, er at tanker og følelser ikke nødvendigvis speiler virkeligheten. De er midlertidige, foranderlige og ofte farget av vår indre dialog, minner eller frykt.

Nevrovitenskapelig forskning viser at hjernen er en "forutsigelsesmaskin" som kontinuerlig skaper modeller av verden basert på tidligere erfaringer (Clark, 2013). Mindfulness hjelper oss å gjenkjenne dette mønsteret og gir oss muligheten til å møte opplevelsene våre med mindre automatikk og mer bevissthet.

Å finne den observerende posisjonen

Det siste trinnet i øvelsen peker mot et dypere aspekt av mindfulness: å oppdage "observatøren" eller det vitnende selvet. Dette er en indre posisjon som er uavhengig av de mentale og emosjonelle strømningene. I ACT beskrives dette som self-as-context: et stabilt perspektiv hvor vi alltid kan vende tilbake for å betrakte livets skiftende innhold.

Å oppdage dette stedet i oss selv kan ha en transformerende effekt. Det gir en følelse av romslighet, hvor tanker og følelser kan få lov til å være der uten å definere hvem vi er.

Relevans i vår samtid

I en verden preget av uro, polarisering og raske endringer, blir evnen til å finne indre ro en form for mental bærekraft. Når vi trener på å møte egne tanker og følelser med oppmerksomhet og aksept, utvikler vi samtidig ferdigheter til å møte usikkerhet uten panikk og rigiditet.

Det er her mindfulness blir mer enn en individuell praksis: den kan fungere som en kollektiv ressurs. Et samfunn der flere mennesker har trent opp evnen til å være til stede, regulere seg selv og møte usikkerhet med ro, blir også bedre rustet til å håndtere kriser og skape dialog fremfor konflikt.

Avslutning: En stille styrke

Denne øvelsen minner oss om at vi alle bærer på et stille rom av klarhet og styrke, uavhengig av ytre omstendigheter. Ved å vende blikket innover og oppdage den observerende delen av oss selv, finner vi et anker i stormen.

Mindfulness er derfor ikke en flukt fra virkeligheten, men en måte å møte den på – med åpenhet, aksept og indre stabilitet. I en tid hvor mye er usikkert, kan denne stille styrken være en av våre viktigste ressurser.