I siste time er det snakk om Piaget og mentale skjemaer. Ideen er at vi gjør oss ulike erfaringer, vurderer situasjoner, og legger konklusjonene i skjemaer som lagres på «lavere» nivåer i hjernen. Når vi senere kommer ut for lignende situasjoner, gjør vi ikke alltid en ny vurdering, men baserer oss på de skjemaene vi har laget for denne typen settinger. Vi handler med andre ord på autopilot på bakgrunn av gamle vurderinger. Det er praktisk, fordi vi ikke kan vurdere alt på nytt hele tiden, men det kan også bli galt dersom våre mentale skjemaer koder nye situasjoner på en feil måte. Noen ganger blir vi redde i situasjoner som åpenbart ikke er farlige, men de gamle skjemaene genererer likevel en fryktrespons. Dette kaller vi for angst, og behandlingen er å gjøre de gamle skjemaene til gjenstand for analyse og revurdere situasjoner på nytt. Det er på mange måter grunntanken i kognitiv psykologi og psykoterapi, og her får du vite mer om denne metoden. I siste del av timen skal jeg også snakke litt om kulturpsykologi. Det er et fokus som setter mennesket inn i en større kontekst. Våre mentale mønstre styrer mye av måten vi tenker, føler og handler på, men miljøet rundt oss er også en sentral påvirkningskraft. Vi blir til i takt med den kulturen som omgir oss, og det blir det siste temaet i denne forelesningsrekken.