I dagens episode skal jeg snakke om litt ulike innfallsvinkler til psykologisk behandling eller psykologisk selvutvikling. Den kognitive skolen er opptatt av de tankene som dukker opp i bevisstheten vår. Hva sier de? Er det positive eller negative? Er de veltilpassa den situasjonen vi er i? Hvis det viser seg at en stor del av tankene som blafrer forbi i vårt indre liv er av depressiv karakter eller angstprovoserende, bør vi fungere som en slags påtalemyndighet ovenfor vår egen tankevirksomhet, og dermed utfordre perspektivene som tankene bærer med seg. Du må fungerer som aktor og påtalemyndighet ovenfor din egen hjerne. Først bekrefter du at du har sett og hørt tanken, er oppmerksom på følelsen som assosieres til tankegodset, og deretter spør du om rasjonalt bak en slik vurdering er berettiget. Hvorfor tenker du på denne måten? Deretter må du svare, men også dette svaret må du stille kritiske spørsmål. Spør hvorfor minst fem ganger for å grave ned i motivasjonen bak bestemte tankemønstre. Dette er i korte trekk den kognitive psykologen.
Det neste spørsmålet er hvor disse tankene kommer fra. Her vi dybdepsykologien foreslå at tankene er driftet av ubevisst psykisk materiale. Tankene og følelsene vi er oppmerksomme på, er variantene som viser seg for vår bevissthet, mens årsaksforholdene som ligger til grunn for denne måten å tenke på, er ofte skjult for oss og stammer fra det ubevisste. Dermed er den mer psykoanalytiske delen av psykologen opptatt av å dykke ned i det ubevisste og avsløre dybden i vår motivasjon og måten vi tenker på. Her er det ofte tolkning av drømmer som representerer den såkalte kongevei til det ubevisste.
I dagens episode skal jeg følge denne logikken og gå fra tanker og holdninger, og se på hvordan de kan motbevises i den kognitive selvhjelpens navn, og deretter undersøke metoder for å dykke ned i det ubevisste via drømmene og drømmetydning. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.