I løpet av en dag har vi nærmere 50.000 tanker som flyter gjennom hodet. De påvirker oss, selv om vi ikke er oppmerksom på dette. Den kognitive psykologien dreier seg om å identifisere tankene, undersøke hva de sier og eventuelt føre en slags rettsak mot destruktive tanker som kun ansporer til depressive følelser, angst eller uberettiget selvkritikk. Det neste spørsmålet er hvor disse tanene kommer fra. Tanker er noe som på sett og vis kommer av seg selv, og dersom mange av dem har et nedslående budskap, kan dette forpeste livet vårt og kvele både engasjement og livslyst. I den psykoanalytiske tradisjonen er de tankene vi er oppmerksomme på, noe som stammer fra krefter i vårt ubevisste liv. Dermed må man dykkene ned i det ubevisste for å komme til bunns i psykisk materiale av destruktiv karakter. Hvordan får man tilgang til det ubevisste? Via drømmene. Månedens øvelse handler om å lodde dybden i seg selv, gjøre det ubevisste bevisst, gjennom fortolkning av våre

I dagens episode skal jeg innlede med kognitiv psykologi. Jeg har lest noen selvhjelpsbøker, som ikke rangerer blant de beste jeg har lest, men jeg bruker dem som springbrett for å se litt på hvordan den kognitive psykologien betrakter menneskesinnet. Kognitiv psykologi handler om å identifisere måten man tenker på, holdningen man har og perspektivene man inntar i ulike situasjoner. Det sies at nærmere 50.000 tanker løper gjennom hodet på en dag, og vi er ikke i stand til å høre etter på alt de sier. Likevel påvirker de både våre følelser og handlinger, og dermed er det lurt å legge litt mer merke til tankegods som ikke tjener oss på noen god måte. Når vi identifiserer hva og hvordan vi tenker, kan vi agere som påtalemyndighet ovenfor vår egen tankevirksomhet. Er det hensiktsmessig å tenke på denne måten? Er tankene en god refleksjon av tingenes tilstand? Er det andre måter å tenke på som er mer tilpasset de faktiske forholdene? Og med denne typen spørsmål…

Jeg har snakket med Kirsti Kraft fra NRK. Hun driver podcasten som heter Kraft, og det er en podcast jeg vil anbefale. Kirsti ville lage et innslag om drømmer, og vi snakket sammen om ulike innfallsvinkler til drømmens verden. Hva er drømmer? Betyr de noe? Kan vi tolke drømmer? Og i så fall, hvordan gjør vi det?

Det sies at 50.000 tanker flyr gjennom hodet vårt i løpet av en dag. De kognitive selvutviklings-teknikkene anbefaler at vi skal være litt mer bevisst innholdet i disse tankene. Vi har ikke kapasitet til å oppfatte alle tankene, men selv om vi ikke hører hva hjernen skravler om til enhver tid, vil det påvirke oss i handling og følelser. Derfor er det lurt å kaste et undersøkende blikk på hjernens tankevirksomhet, og kanskje vi oppdager at en del av tankene våre er svært kritiske eller pessimistiske. Kanskje mer nedslående enn det egentlig er grunn for. I så fall har vi oppdaget en mulig årsak til at vi ikke har den entusiasmen, drivkraften og vitaliteten vi kanskje kunne ønsket oss. Det neste spørsmålet er hvorfor vi tenker, mer eller mindre ubevisst, i slike baner.

I dagens episode skal jeg snakke om litt ulike innfallsvinkler til psykologisk behandling eller psykologisk selvutvikling. Den kognitive skolen er opptatt av de tankene som dukker opp i bevisstheten vår. Hva sier de? Er det positive eller negative? Er de veltilpassa den situasjonen vi er i? Hvis det viser seg at en stor del av tankene som blafrer forbi i vårt indre liv er av depressiv karakter eller angstprovoserende, bør vi fungere som en slags påtalemyndighet ovenfor vår egen tankevirksomhet, og dermed utfordre perspektivene som tankene bærer med seg. Du må fungerer som aktor og påtalemyndighet ovenfor din egen hjerne. Først bekrefter du at du har sett og hørt tanken, er oppmerksom på følelsen som assosieres til tankegodset, og deretter spør du om rasjonalt bak en slik vurdering er berettiget. Hvorfor tenker du på denne måten? Deretter må du svare, men også dette svaret må du stille kritiske spørsmål. Spør hvorfor minst fem ganger for å grave ned i motivasjonen…

Selvinnsikt er fundamentet for personlig vekst og psykologisk utvikling. Selvinnsikt refererer til vår evne til å forstå våre egne indre prosesser, motivasjoner, ønsker og svakheter.

Carl Gustav Jung, en fremtredende figur i tidlig psykoanalyse, introduserte konseptet om det kollektive ubevisste som en grunnleggende del av sin teoretiske ramme innen analytisk psykologi. Dette konseptet representerer et dypere lag av det ubevisste, som skiller seg fra det personlige ubevisste ved at det er felles for menneskeheten som helhet, og ikke er produktet av individuelle erfaringer. For psykologer tilbyr Jungs teori om det kollektive ubevisste en utfordrende, men potensielt berikende tilnærming til å forstå menneskelig atferd og psykiske fenomener.

Joseph Campbells "Helten med tusen ansikter"

Jeg har snakket mye om dybdepsykologi den siste tiden, og jeg er fortsatt ikke helt ferdig med denne tematikken. Jeg skal tilbake til arketyper, et begrep popularisert av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung. Arketypene spiller en sentral rolle i dybdepsykologien og har betydelige implikasjoner for terapeutisk praksis og selvutvikling. Jungs teori om arketyper foreslår at det finnes universelle, forhistoriske symboler og mønstre i det kollektive ubevisste som er felles for alle mennesker. Disse arketyper kan manifestere seg gjennom drømmer, kunst, mytologi og religiøse ritualer, og gir innsikt i den menneskelige psykens struktur og dynamikk. Å kjenne til dette psykologiske landskapet som viser seg i kunst, film, litteratur og drømmer kan være den viktigste veien vi mennesker har til selvinnsikt, og derfor vier jeg nok en episode til en type oppdagelsesreise i vårt mentale teater. Velkommen skal du være!