I denne miniserien (2 deler) skal jeg se på motstridene krefter i den menneskelige psyke. Jeg skal undersøke motpoler i følelseslivet, og hvordan den negative polen ofte henvises til det ubevisste. Det skaper problemer både i egen psyke samt i relasjoner til andre mennesker.

Det primitive forsvaret beveger seg rundt en mekanisme vi kaller splitting. Det betyr at angstprovoserende tanker og følelser på sett og vis forblir bevisst hos individet, men det spaltes ut eller fremmedgjøres. Fremmedgjøringen betyr at den ”fraspaltede”, problemfylte følelsen eller tanken omgjøres til noe som er ”ikke-meg”. På den måten opprettes det en barriere mellom individet og den andre. Den følelsen eller tanken individet ikke klarer å håndtere i sitt indre, blir plassert utenfor i et slags ytre rom, eller den blir plassert hos den andre. Eksempelvis er individet bevisst et kraftig sinne, men opplever at det er motparten som er sint, og ikke en selv. Personen beskylder den andre for en uakseptabel irritasjon, mens ”sannheten” er at sinne har sitt opphav i vedkommende selv. I en slik situasjon kan man tenke seg at personen har lav toleranse for sitt eget sinne, frykter kraftige følelser eller opplever at et slikt sinne er forbudt og klarer ikke å identifisere seg selv og sin person med dette sinne. Likevel er det åpenbart at kraftige følelser er på spill, og vedkommende tilskriver da motparten ansvar og opphavet for den ubehagelige irritasjonen. Ved denne typen forsvar kan man si at den problemfylte følelsen eksternaliseres (legges utenfor), eksempelvis i form av projeksjon hvor individet feilaktig tilskriver andre sine egne uerkjente følelser.

Dette er tema i denne miniserien om "det ubevisste" og muligheten vi har til å forholde oss til paradoksene i vårt sjelsliv.