De siste årene har én utvikling blitt stadig vanskeligere å overse: psykiske belastninger har blitt en av de viktigste årsakene til sykefravær i Norge. Andelen har økt kraftig på få år, og konsekvensene merkes både for enkeltmennesker, virksomheter og samfunnet som helhet.
Les: https://lnkd.in/eH_XYXq7
Parallelt med dette har arbeidsgivere fått et tydeligere ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet. Det betyr at psykisk helse ikke lenger kan behandles som et privat anliggende eller et tema man tar tak i først når noen blir sykmeldt. Det er blitt et ledelses- og organisasjonsspørsmål.
Likevel opplever jeg at mange fortsatt møter dette med verktøy som i liten grad er laget for det problemet vi faktisk står i: noen kurs her og der, gode intensjoner og håp om at det ordner seg hvis man bare «tar en prat» når noe skjer. Tallene tyder på at dette ikke er tilstrekkelig. Forebygging kommer ofte for sent.
Samtidig er det et faktum at mennesker allerede bruker teknologi for å håndtere stress, uro og indre belastninger. Ofte skjer det uten faglig forankring, uten tydelige rammer og uten ansvarlige aktører. Spørsmålet er derfor ikke om teknologi vil bli en del av psykisk helsefeltet, men hvordan.
Sammen med teknolog Espen Veierød har jeg utviklet BeBalanced.ai – et mentalt treningsrom og en KI-basert samtalepartner bygget på mitt psykologfaglige univers og over 20 års klinisk erfaring. Målet har ikke vært å lage en digital terapeut, men et verktøy for refleksjon: et sted der mennesker kan stoppe opp, sette ord på erfaringer og forstå egne reaksjoner før belastningene blir til sykdom eller fravær.
I en nylig samtale med organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen utforsker vi nettopp dette:
Hvordan psykisk helse i arbeidslivet kan forstås tidligere i forløpet.
Om teknologi kan brukes støttende, ikke kontrollerende.
Og om vi tør å tenke nytt om forebygging i stedet for bare reparasjon.
Jeg kjenner både engasjement og uro i møte med dette prosjektet.
Engasjement fordi behovet for nye løsninger er åpenbart. Uro fordi teknologi brukt på feil måte kan forenkle det som burde forbli komplekst.
Men jeg tror også dette:
Hvis vi fortsetter å møte en voksende psykisk belastning i arbeidslivet med de samme grepene som før, vil vi neppe få et annet resultat.
Kanskje må vi derfor utforske nye måter å støtte selvforståelse, regulering og refleksjon på – også gjennom teknologi – samtidig som vi holder fast ved et menneskesyn som rommer både sårbarhet og utvikling.
Videoen og artikkelen jeg deler her handler om akkurat dette:
ikke om en ferdig løsning, men om ansvar, forebygging og hvordan vi kan ta psykisk helse på alvor før det blir en krise.